Historisk sett så har medarbeidernes kunnskap og erfaring vært selve byggesteinen i forhold til personlig karriereutvikling og arbeidsgiverens produktivitet, vekst og utvikling. Slik er det selvsagt fremdeles på veldig mange felt. Dog ikke på samme måte.
Gårsdagens kunnskap
Et viktig poeng i denne forbindelsen er nemlig at «gårsdagens kunnskap» og erfaring i de fleste tilfeller er basert på hva man så, tenkte og forstod i FORTID.
Samtidig så var det ikke de samme kravene til å raskt kunne tilegne seg ny og viktig kunnskap om det som skjer i NÅTID, slik det er blitt i dag. Betyr så dette at opparbeidet kunnskap og erfaring ikke lenger har verdi? Nei selvsagt ikke. Men opparbeidet kunnskap og innsikt som ikke vitaliseres og fornyes, vil etter all sannsynlighet ha en ha en sterkt begrenset verdi i fremtiden.
Fremtidens kunnskap
I dagens arbeidsliv der kunnskap flyter, mengden informasjon som gjøres tilgjengelig er ubegrenset og der nye innovative løsninger spinner så raskt at mange mennesker ikke opplever det samme problemet to ganger, så er verdien av tidligere opparbeidet kunnskap ofte snudd helt på hodet. Å søke og finne informasjon er rett og slett blitt viktigere enn å huske informasjon!
I dagens samfunn og arbeidsliv er det merkverdig nok ofte unge og mindre erfarne medarbeidere som utvikler og etablerer de nye grensesprengende konseptene og virksomhetene, og det uten at de er avhengig av rutinerte medarbeideres akkumulerte kunnskap og erfaring. Tenk bare på hvilken alder gründerne av bedrifter som Apple, Microsoft, Facebook, Google, Netflix, Dropbox, Snapchat, ol. hadde når de startet sine virksomheter.
Overfloden av informasjon setter kunnskap og læring i et helt nytt perspektiv
Mengden av tilgjengelig informasjon via nettet og ulike digitale kanaler gjør at vi må tenke helt nytt når det gjelder kunnskap og læring. Her er noen fakta for å forstå mengden av informasjon som vi må forholde oss til i forhold til å erverve ny kunnskap.
- Den totale mengden informasjon i verden dobler seg hver 18. måned
- Nye biologiske data (forskning) dobler seg hver 9.måned
- Innen medisin dobles kunnskap og innsikt seg i løpet av 2-3 år
- Hver måned så lastes det ned flere filmsnutter på YouTube enn de tre største tv stasjonene i verden har produsert i løpet de siste 60 årene
- Det estimeres samtidig at verdien av (ny) kunnskap hos enkeltpersoner reduseres med 10-30% pr. år pga. utviklingen innen de ulike bransjer
(Kilde: Liz Wiseman, Wall Street Journal)
Hvorfor læring slår kunnskap i fremtidens arbeidsliv
Mengden av tilgjengelig informasjon vil etter alt å dømme fortsette å eskalere, i stadig raskere tempo. Det store spørsmålet blir da hvordan vi som enkeltpersoner skal klare å tilegne oss denne overfloden av informasjon? Hvordan skal vi lese og tolke data? Hvordan skal vi evne å konvertere dette til informasjon vi kan forstå og ha nytte av? Hvordan skal vi transformere denne informasjonen til innsikt og kunnskap?
Det som er helt klart er at det i fremtidens arbeidsliv ikke vil være mulig å få med seg, huske eller forstå all informasjon en blir presentert for, uavhengig av mental kapasitet eller evne til å lagre informasjon. Den tiden er nok forbi for alltid! I en verden der det er alt for mye å vite, så vil evnen til å søke, finne og tilegne seg kunnskap bli viktigere enn (opparbeidet) kunnskap. Å lære seg å lære blir rett og slett viktigere enn å huske informasjon.
Når det er for mye å vite, så er den eneste levedyktige læringsstrategien å vite HVOR og HVORDAN en skal finne informasjon, – NÅR du trenger den!
Hva er dine tanker i denne forbindelse?
Del gjerne artikkelen med kolleger, kunder, venner eller andre – hvis du mener artikkelen kan ha interesse for flere enn deg..
Ulf Rasmussen er partner og medeier i Euro Business School, en av landets ledende selskaper innen salg, salgsledelse, service og bedriftsutvikling. Les mer om Excellerate, tidligere Euro Business School på excellerate-norway.no. Spesialkompetanse innen strategisk salg, Key Account Management, forhandlinger, retorikk og endringsprosesser.
