Det er presentert mange ulike forklaringer på at sportsbransjen har havnet i det uføret den er i nå. Den som treffer best er Bjørn Rune Gjelsten som peker på det åpenbare: Norge har altfor stor tetthet av sportsbutikker, og det har vært kjøpt inn altfor mange varer. Sagt på en annen måte: mye større tilbud enn etterspørsel - ikke et drømmemarked å befinne seg i.
En forkortet versjon av denne artikkelen ble først publisert hos Nettavisen den 23.02.2020.
Dog har noen klart seg bra i dette markedet, mens G-Sport har gått konkurs. Hvorfor ble det akkurat G-Sport? Jeg har lyst til å trekke frem tre årsaker jeg tror har vært vesentlig. Ikke med den hensikt å henge ut G-Sport på noen måte, snarere fordi deres situasjon er godt egnet til å beskrive noe som representerer utfordringer for mange kjeder i dag:
Reaktiv strategi
Business har alltid endret seg, forskjellen nå er at farten på endringene går mye raskere enn før. Dette betinger at man er proaktiv og ikke reaktiv i sine strategier og at man hele tiden reviderer strategien sin. Tiden for 5-års planer er over. G-Sport sine strategier synes å ha vært reaktive i forhold til endringer i bransjen. Men kan jo stille seg spørsmålet: Hvorfor var det investorer med bakgrunn i elektronikkbransjen som åpnet de første big boxene i sport og ikke G-Sport? Hvorfor var det andre enn G-Sport som tok posisjonen lokal faghandel og ikke G-Sport? Hvorfor har ikke G-Sport ledet an i digitaliseringen av handelen?
Mangler i basics
Fremtidens suksessrike retailere gjør det enkelt for kunden å bli fornøyd. Kvalitet i kundeopplevelsen i alle kanaler er den nye merkevaren. Basic må dog ligge til grunn: riktige varer i butikk, lett tilgjengelig for kunden, og med selgere som har både produktkompetanse og salgskompetanse. Mye kan tyde på at G-Sport over tid ikke har levert bra nok på basics: De har i de siste 5 årene ligget mellom 2 og 5 plass på Norsk Kundebarometer av 5 kjeder som har blitt målt. Scoren har ligget rundt 70, hvilket tilsier at kundene rett og slett er indifferente til G-Sport. Et sortiment og butikkonsept som ikke skiller seg ut i noe retning er en del av årsaken. Variasjon i produkt- og salgskompetanse er en annen faktor.
Uklar posisjon
Den reaktive strategien har ført til at G-Sport har kjempet på flere fronter med ulike konsepter. Pris mot XXL på den ene siden og faghandel/lokal forankring mot Sport 1, Stadion mm. på den andre siden. De har hatt 3-4 egne kjedekonsepter å betjene, alle med ulik rigging. Posisjonen har vært utydelig. De har hatt litt dårligere utvalg, litt dårligere priser og litt dårligere fagkunnskap. De har ikke vært best på noe. Dette har ført dem inn i en klassisk «stuck-in-the-middle» posisjon hvor det ikke har vært noen tydelige incitamenter for kundene å besøke akkurat dem i et marked hvor det flommer over av sportsbutikker.
Alt dette skjedde i et stort konsern med langsiktige eiere og en profesjonell ledelse. Vi har også sett lignende årsaker til konkurser i andre kjeder. Derfor kan det være nyttig om det som skjedde med G-Sport fører til at du som kjedeleder stiller deg noen spørsmål:
- I hvilken grad er din strategi proaktiv og innovativ med tanke på endringene i retail generelt og din bransje spesielt? Tar du kontroll eller dilter du etter?
- Hvilken innsikt har du om den kommersielle kvaliteten i kjeden din er god nok til å møte fremtidens utfordringer?
- I hvilken grad er organisasjonen rigget til å gjennomføre strategiene, slik at kundene opplever det hver dag?
- Hva vet du om hvilke innsatsfaktorer som er viktigst for kundenes tilfredshet og i hvilken grad dine ledere og medarbeidere leverer på dette?
For ordens skyld: Forfatteren leverer konsulenttjenester for Sport 1.
Vi i Excellerate utfører analyser som gir deg svaret på disse spørsmålene. Basert på analysene utvikler vi og implementerer strategier som skaper rå konkurransekraft. Vi anbefaler deg å gjøre det samme.
Da skaper du rå konkurransekraft i et krevende marked! Ta kontakt ved å fylle ut skjemaet, så kan vi ta et uforpliktende første møte.
